3D-kinoer i Norge

Toronto After Dark Film Festival 2009.I motsetning til hva mange tror, er ikke 3D-filmer et nytt fenomen. 3D-filmer ble vist allerede på 60-tallet, og var veldig populære i en periode. Men interessen dabbet av, og formatet forsvant. 3D-bilder som man kunne se på med briller i rødt og blått fantes også på 70-tallet og 80-tallet, men de var stort sett bare laget for barn.

Det var ikke før på 2000-tallet at man igjen begynte å lage 3D-filmer og utvikle en ny versjon av 3D-formaet. 3D-teknologien har blitt betydelig forbedret siden 60-tallet, men filmene må fortsatt ses gjennom spesielle briller.

3D-filmer var en stor suksess da de dukket opp igjen på 2000-tallet. 3D ble spådd å ta over markedet, og mange kinoer bygde om slik at de kunne vise 3D-filmer. Det lages fortsatt mange filmer i 3D, men besøkstallene for disse filmene er på vei ned. Etter oppsvinget rundt 2009, virker det som om markedet har stagnert. Året 2013 ble det første året 3D-markedet ikke vokste, og det kan tyde på at markedet er mettet.

En årsak til nedgangen kan være de økte prisene. Publikum er mer opptatt av kvaliteten på filmen, og er ikke alltid villige til å betale de ekstra kostnadene for 3D-billetter. Prisforskjellen mellom 2D og 3D er ofte rundt 20 kroner per billett, i tillegg til at man må kjøpe 3D-briller, og da velger mange heller å kjøpe billett til 2D-visningen. Billettprisene går også raskere opp på 3D-filmer enn på vanlige filmer. En annen grunn til at færre går på 3D-filmer, er at mange heller investerer i hjemmekino.

Nye 3D-filmer lages i 3D HFR, med 48 bilder i sekundet. Norge er et av de landene i verden som har flest HFR-klare projektorer, og de står ikke bare i de store byene. Mange nye eller nylig ombygde kinoer landet over har investert i dette utstyret. Opptil 81 av landets 271 kinoer har muligheten til å vise HFR. De vil si at omtrent 30 % av Norges kinosaler takler dette formatet. Dette er mer enn i de fleste land i verden.
Blant byene og tettstedene som kan tilby 3D-kino, er Arendal, Asker, Bergen, Bodø, Drammen, Drøbak, Egersund, Elverum, Farsund, Flekkefjord, Fredrikstad, Gjøvik, Hamar, Haugesund, Horten, Kongsvinger, Kristiansand, Lille hammer, Lillestrøm, Mo i Rana, Molde, Mosjøen, Moss, Oppdal, Oslo, Porsgrunn, Sandnes, Sandvika, Sarpsborg, Ski, Skien, Sogndal, Stavanger, Steinkjer, Stord, Trondheim, Tønsberg, Ullensaker, Verdal, Ørsta, Ålesund og Årnes. De største av disse byene har flere kinosaler med 3D.

3D-formatet har fått både ros og ris. Mange liker 3D, andre synes det er unødvendig, og de mener at 3D ikke tilfører filmene noe nytt. I tillegg er 3D-filmer dyrere å lage, og det er ikke alltid kvaliteten på filmen blir bedre. Dessuten har mye av overraskelseseffekten med 3D forsvunnet. Det skjer ikke mye nytt i filmene. De eneste 3D-effektene som brukes, er ting som flyr mot kameraet, og dette er ikke lenger verken nyskapende eller spennende. Det er vanskelig å spå om 3D-filmen overlever, eller om den går av moten igjen, slik den gjorde på 60-tallet.